Havvind, et blindspor?

Miljøpartiet De Grønne har gjort satsing på havvind til en av våre satsningsområder. Men er vi sikre på at utbygging av kostbare turbiner i Nordsjøen vil være en hensiktsmessig energisatsning i et lengre perspektiv? En annen fornybar kilde; solenergi, har potensiale til å innen få år kunne stå for den billigste energiproduksjonen overalt i verden, også i Norge. Kan vi risikere at havvind blir en gigantisk feilinvestering?

For å svare på mitt eget spørsmål: Ja, det er absolutt en risiko. Utviklingen av stadig bedre solcellepaneler drives videre av fremskritt innen nanoteknologien. Det er ingen som vet hvor effektive og hvor billige disse panelene kan bli i fremtiden. Det vi vet er at veksten i installert solenergi har fulgt en eksponensiell kurve de siste 20 årene. I praksis vil det si at kapasiteten har doblet seg hvert annet år de siste tyve år. Dersom utviklingen fortsetter på samme måte, trenger kapasiteten bare å doble seg åtte ganger til før hele verdens energibehov er levert av solstrøm. Det vil si at vi om 16 år, i 2031 kan ha erstattet all annen energiproduksjon med solenergi!

Det er i hovedsak Japan og Tyskland som har drevet utvikling av solenergi fremover ved å tilby subsidier og gunstige tariffer for solenergi-anlegg. Nå kommer USA og Kineserne etter. I 2014 innstallerte Kina alene 10500 MW kapasitet, Japan sto for 9700 MW og USA installerte 6200 MW. Enn så lenge er det fortsatt Tyskland som har den største installerte kapasiteten med 38,200 MW, men Kina ligger an til å gå forbi i løpet av 2017 dersom prognosene holder stikk. I USA er solstrøm konkurransedyktig opp mot nettstrøm (oppnådd “grid parity”) i 10 stater i 2015. Deutsche Bank spår at innen utløpet av 2016 vil solstrøm nå grid parity i alle 50 stater. Det vil kunne være det store gjennombruddet for solstrøm som den foretrukne energikilde globalt. Samtidig vil prisene fortsette å falle og effektiviteten fortsette å øke etterhvert som produktene utvikler seg videre. Innen et par år kan utbygging av solenergi utkonkurrere all annen energiproduksjon, også i Norge.

Vindkraft har allerede svak lønnsomhet i Norge. Statkraft droppet nylig planene om å bygge ut vindkraft på Fosen-halvøya i Trøndelag. Årssaken var dårlig lønnsomhet. Samtidig er vindkraft en kontroversiell energikilde i Norge. Naturinngrepene er ikke ubetydelige, og turbinene medfører visuell forurensing og støyproblematikk. Havvind er regnet som mindre kontroversiellt, men har også sine problemer. For det første er kostnadene høye. På et demonstrasjonsanlegg som planlegges utenfor Karmø, vil turbinene få støpte gravitasjonssokler bestående av 3000 tonn betong. Deretter skal det skuffes stein og grus opp i, og omkring sokkelen for å stabilisere turbinen. Dette vil medføre store ødeleggelser på havbunnen, og betongproduksjonen alene står for betydelige CO2 utslipp. Er det dette som er den fremtidsrettede næringen De Grønne vil satse på?

Utbyggingen av gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad var enormt kostnadskrevende prestisjeprosjekter for Statoil og Stoltenberg-regjeringen. Siden 2012 har lønnsomheten vært så dårlig at de stort sett har vært nedstengt. Dersom vi velger å satse nye milliarder på utvikling av vindkraft, kan vi risikere at vi går på en ny feilinvestering. Med vindkraft risikerer vi at anleggene aldri oppnår lønnsomhet, ettersom de vil bli utkonkurrert av solenergi. Hele planen om at Norge skal kunne leve av å levere strøm til kontinentet kan like godt skrinlegges. Med solstrøm vil hvert enkelt land vil kunne forsyne egen befolkningen med den energien som kreves. Norges eneste gjenstående komparative fortrinn vil bli energilagrinskapasiteten i vannmagasinene. Den vil til gjengjeld kunne bli viktig i fremtiden, og må hegnes om.

Jeg konkluderer med at Miljøpartiet De Grønne bør revurdere retorikken omkring stortstilt satsning på havvind, og heller konsentrere seg om fremtidens energikilde: solenergi. Vi trenger ingen fusjonsreaktor her på jorda. Vi har en enorm, velfungerende reaktor på himmelen som stråler ned all den energien vi bare kan tenke oss å bruke hver eneste dag. Vi må se til Tyskland, og adoptere all den politikken som gjorde at “Energiwende” ble muliggjort. Det handler om å sikre alle som setter opp egne solcelleanlegg garantipris på strøm for å ta et eksempel. Miljøpartiet De Grønne leter etter de nye grønne arbeidsplassene. Vel, det kommer til å kreve en hel del arbeidskraft å tekke alle sørvendte tak her i landet med solcellepaneler. Da er vi allerede et stykke på vei, og i takt med megatrendene innen energiproduksjon i verden.