Fullfør demokratiet, avskaff monarkiet

Etter kronprinsparets båttur i sommer har vi endelig fått en ny diskusjon om monarkiets fremtid. Det er på tide, men den må foregå på rette premisser. Monarkiet er ikke et problem fordi våre kronprinser i to omganger har valgt en ektefelle fra folket. Heller tvert imot. Problemet er egentlig ikke heller at de ikke klarer å svare på hvem som betaler for luksusferiene sine. Det burde ikke overraske noen at kronprinsparet har rike venner som ikke vil eksponeres for offentligheten. Slik har det alltid vært i eliten. Vi bør også slutte å henvende oss direkte til kongehuset og ble dem vurdere å abdisere. Dette er ikke opp til dem. Dette er det folket som skal avgjøre.

Folket, det vil si det egentlige vi, bør avskaffe monarkiet for å fullføre det norske demokratiet. Så lenge kongen er Norges statsoverhode er det noe uferdig ved det norske folkestyret. Kongen er folkets øverste leder, han representerer Norge i offisielle statsbesøk i utlandet og har toppnivåsamtaler med presidenter som forventer å kunne få greie på Norges politiske posisjoner fra landets statsleder. Den norske kongen leder regjeringens møter hver fredag klokken elleve (statsråd), og er den som formelt sett utnevner statsministeren. Dette er politiske oppgaver som går utover det som er tillagt folkevalgte presidenter i flere republikker. At én familie skal ha hevd på det fremste vervet i et moderne demokrati er et paradoks, og monarkiet som sådan er åpenbart en anakronisme. Det hører ikke hjemme i vår tid. 

Folket kan velge sin egen statsleder, det må vi våge å tro er mulig. Dersom vi vil være med å bestemme hvem som skal representere oss som nasjon i utlandet, må vi ville å kunne velge. Dersom vi ønsker at landets høyeste embete skal være tilgjengelig for alle nordmenn, ikke bare de som kommer fra en eksklusiv familie, kan vi gjøre noe med det. Vi trenger en demokratireform, og en vei mot en lovendring. Den prosessen må være politisk, og på basis av en demokratisk grasrotbevegelse. Dersom en kritisk masse av engasjerte mennesker organiserer seg for å bygge ut det norske demokratiet, kan vi få et nytt verv, en ny rolle, et valgbart embete. Til det vervet kan vi velge ei kvinne eller en mann, en transperson eller en med annen kjønnsidentitet. Vi kan velge en som er heterofil, eller homofil. Muslim, kristen, hindu, jøde eller ateist. Vi kan velge en med stor familie, eller en som er enslig og barnløs. Vi kan velge en ung, eller en gammel. En marxist, liberalist, konservativ eller idealist. Dette handler ikke om å være for eller mot dagens kongefamilie. Det handler om at vi kan få noe som er mye bedre. En ekte representant av folket, først da kan det norske folk virkelig bli representert av vårt statsoverhode. 

Hva bør Miljøpartiet De Grønne mene om cannabis?

Hva mener Miljøpartiet De Grønne egentlig om cannabis? På forsiden av VG i valgkampen kunne vi lese at MDG nærmest ville gi fri hasj til alle. Men formuleringen i arbeidsprogrammet lyder slik: (Miljøpartiet De Grønne vil:) Utrede offentlig kontrollert produksjon og omsetning av cannabis og starte et forsøksprosjekt med strengt regulert legalt salg av cannabis/marihuana.

NB! Det som følger er et forslag til ny politikk som et innlegg til den kommende programprosessen, ikke vedtatt politikk nasjonalt eller noe annet sted.

Programpunktet har vært kontroversiellt internt i partiet og vi har høstet en del kritikk for det, men ser man det i sammenheng med de andre programpunktene som omhandler ruspolitikk, ser en at Miljøpartiet De Grønne har en liberal, men moderat holdning til rusfeltet som helhet. Blant annet sier vi at det bør innføres advarsler på alkoholprodukter med informasjon om helserisiko ved alkoholmisbruk. Jeg tror mange rusforskere vil nikke anerkjennende til vårt program, og det meste er i tråd med det som er anbefalt av for eksempel Stoltenberg-utvalget, samt rapporten fra den globale kommisjonen for narkotikpolitikk ledet av tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan. Sistnevnte kommisjon anbefaler å dekriminalisere narkotikabruk, og at myndigheter i ulike land eksperimenterer med legalisering av ulike narkotiske stoffer. Heller enn å fjerne formuleringen som omhandler cannabis fra programmet i den kommende programprosessen mot stortingsvalget i 2017, skal vi presisere det. Mitt forslag til
formulering er som følger: (Miljøpartiet De Grønne vil:) Fjerne cannabis og cannabis-preparater fra narkotikaforskriften, og registrere cannabis som et legemiddel som kan kjøpes legalt med resept fra lege.

Dette virker kanskje radikalt, men det er egentlig ikke det. Cannabis er uansett på vei inn som legalt legemiddel. I 2012 ble cannabis-preparatet Sativex godkjent til bruk mot spasmer for MS-pasienter i Norge. Sativex består av ekstrakter fra cannabisplanten, hovedsakelig tetrahydrocannabinol (THC) og cannabidiol (CBD). Selv om cannabis i naturlig form ikke er lov å selge i Norge, er det nå på grunn av Schengen-avtalen tillatt å medbringe cannabis fra Nederland, dersom en har fått det på resept av lege der. En kan altså ustraffet ta med seg naturlig cannabis over grensa fra Nederland til Norge så lenge en har papirene i orden. Dette kan en da spise eller røyke ettersom man selv finner hensiktsmessig. På bakgrunn av dette synes dagens narkotikaforskrift uansett å ha behov for justering. Med en slik formulering legger Miljøpartiet De Grønne til rette for et regelverk og en narkotikalovgiving som tar høyde for utbredelsen av cannabis som legemiddel.

Selv om klassifiseringen som narkotisk stoff har hindret forskning på cannabis over lang tid, brukes cannabis nå verden over til behandling og lindring av en rekke lidelser og plager. Mest kjent er bruk til lindring av plager ved grønn stær, til lindring av smerter og spasmer for MS-pasienter, mot kvalme og til stimulering av matlyst for AIDS-pasienter eller kreftpasienter som går på cellegift eller er under strålebehandling. Cannabis brukes også til behandling av smerter og muskelkramper eller kramper i forbindelse med ryggmargsskade; andre kroniske smerter, samt Tourettes syndrom. Det er kjent at mange har brukt cannabis til selvmedisinering ved nervøse plager som angstsmerter, PST (post-traumatisk stress-syndom) og ADHD. Selv om slik selvmedisinering er kriminalisert i dag, erfarer brukerne at cannabis kan erstatte farligere og/eller mer avhengighetsskapende legale preparater som valium og ritalin.

Cannabis er en gammel kulturplante som har blitt brukt til medisinske og  rekreasjonelle formål i tusener av år. Utbredelsen av legal omsetning av cannabis i USA som ellers har en veldig streng narkotikalovgivning og har ledet an i den internasjonale «war on drugs», burde være en vekker for norske myndigheter. Her i Norge forvanskes debatten av at det mest omsatte cannabis-produktet er hasj. Hasj er egentlig cannabis-harpiks, et raffinert produkt som gir en konsentrert dose av THC, stoffet som gir rusvirkningen. I USA er bruk av marihuana det vanlige. Det lages av skuddene og blomstene fra cannabis planten, og er et uforedlet produkt med mildere rus og mindre skadepotensiale enn hasj. Dersom en skal omsette cannabis legalt på resept i Norge, er det marihuana og ikke hasj det er aktuelt å bruke.

Miljøpartiet De Grønne lyttet til fagfolkene og Stoltenberg-utvalget da vi skrev partiprogrammet for inneværende periode. Vi fortsetter å lytte til ekspertene heller enn magefølelsen dersom vi nå tar høyde for bruk av cannabis til medisinske formål og foreslår å legalisere omsetning av planten. Om en med resept fra lege kan anskaffe cannabis i Norge, gir vi store pasientgrupper tilgang til bedre behandling. Samtidig reduserer vi markedet for illegal omsetning, og svekker på den måten inntjeningen til de kriminelle organisasjonene som i dag kontrollerer cannabis-importen.

5000 nye grønne jobber til Sogn og Fjordane

Miljøpartiet Dei Grøne gjekk tirsdag 20. august ut med våre fem krav til alle som vil forhandle med oss etter valet. Det første og mest sentrale av desse er kravet om 100.000 nye grøne arbeidsplassar. Desse arbeidsplassane skal kome som eit resultat av ei massiv satsning på nye bærekraftige næringer, og viktigst av dei er havvind. Som stortingskandidat til Sogn og Fjordane sier eg at 5000 av desse arbeidsplassane skal kome i fjordfylket!

Tirsdag vitja eg dei grøne i Florø og høyrde om utmaningane dei har der. Byen lev no i eit skjebnefelleskap med oljenæringa, all den tid næringslivet og politikarane i Florø har lagt alle egga i ein kurv. Fjord Base sysselsetter 1000 i byen i havgapet, og dominerer også landskapet. Problemet er at næringa ikkje er berekraftig, og om ikkje alt for mange år vil oljeverksemda trappast ned. Om det kjem som eit resultat av gjennombrot innan solenergi og følgjande fallande oljepriser, som eit resultat av internasjonale klimaavtaler, eller berre fordi olja tek slutt vert resultatet det same. Innan ikkje alt for mange år er eventyret over. Kva skal dei då leve av?

Miljøpartiet Dei Grøne meiner at vi må ta omstillinga no som vi har ressursane og handlingsrommet til å makte det. Dei store statlege investeringane i fossil-sektoren må heller gå til ein massiv satsning innan nye fornybare næringer. For fjordfylket er særleg Offshore-havvind aktuelt. Norskehavet har et tilnærma ubegrensa potensiale for utbygging av havvind, og saman med solenergi og vasskraft vil havvind kunne løyse energiutmaningane i heile Europa. Miljøpartiet Dei Grøne ser for seg at satsninga på havvind vil kunne gje oljebundne næringskommuner i Sogn og Fjordane ein mjuk overgang til fornybarsamfunnet. Oljeverksemda vil kunne utfasast på ein kontrollert måte og annen fornybar verksemd innførast. Det er difor vi sier at vi vil krevje 5000 nye grøne arbeidsplassar i fjordfylket som ein del av vårt forhandlingsgrunnlag om vi kjem på tinget.

Miljøpartiet Dei Grøne er ein del av ein raskt veksande global røysle av grøne partier. Vårt systerpari i Tyskland: Die Grunen, har vore arkitektane bak den tyske «Energiwende», der landet har kome langt i å fase ut kull og atomkraft til fordel for solenergi og anna fornybar kraft. Dei Grøne i Noreg ønsker eit norsk Energiwende. No når vi har moglegheit for det, skal vi leggje om energiproduksjon frå olje og gass, til fornybar og bærekraftig vass-, sol- og vindkraft. Ein slik satsning vil skape nye jobbar i heile fylket, ikkje bare i Florø. Også gamle industristader som Førde, Høyanger og Årdal vil være fokusområde for ein slik satsning. Om folket i fylket vil være med, omskolere seg og satsa frisk innan ny grøn industri, så vil Dei Grøne levere dei statlege investeringane. Stem grønt for 5000 nye grøne arbeidsplasser og ein lukkeleg slutt på oljeeventyret!

Tor Øyvind Westbye
1. kandidat for Miljøpartiet Dei Grøne i Sogn og Fjordane.

Kvar vil vi med jordbruket?

«Kjøp jord, dei lager ikkje meir av det» lyder eit kjent sitat frå Mark Twain. Og i det er sjølvsagt ein grunnleggjande sanning med ein lokal aktualitet: Den jorda vi bygg ned får vi ikkje att. I det moderne Noreg har vi kanskje og gløymt andre sanninger: at maten vi et kjem frå jorda, og at føresetnadane for alt menneskjelig liv her i landet startar med at nokon snur, sår og dyrker jorda. Vi kan ikkje leve på olja aleine.

Her på vestlandet dyrker ein ikkje menneskjemat, ein dyrker gras til dyrefôr. Difor har eg av pedagogiske årsaker ein minikjøkkenhage i ein kasse slik at poden skal lære at salaten ikkje veks ut av hylla på Rema 1000. Det er naudsynt når den jorda som ein gong fødde vestlendingene med korn og potet no vert slått til silogras, og alt anna enn kjøt og melk blir produsert i andre deler av landet eller i utlandet. Menneskje vert fjerna fra sitt eige eksistensgrunnlag, og den livgjevande dyrkbare jorda vert uten omsut lagt under betong og asfalt for (i den store samanhengen) kortvarige vinster. Dette er resultat av statlege føringer, og ein trugsel mot matsikkerheten i store deler av landet.

Men også husdyrproduksjonen står i fare. Gardsbruk etter gardsbruk vert lagd ned, og bøane gror att. Miljøpartiet Dei Grøne vil ikkje være med på den statleg administrerte nedbygginga av det vestlandske jordbruket. Dei etablerte partia på stortinget har svikta. Kva har senterpartiet eigentleg gjort for den vestlandske gardbrukaren gjennom snart åtte år i landbruksdepartementet anna enn å være med på å akselerere nedlegginga? Problemet med SP er at dei har låst seg til ein forelda tankegang og utdaterte perspektiv. Miljøpartiet Dei Grøne representerer ein ny grøn kraft i norsk politikk, med eit heilskapleg og nyskapande syn på alle politikkfelt. For oss er solidaritet med komande generasjonar, med natur og dyr og med menneskje i andre land bærande prinsipp som styrer politikken. Det betyr mellom anna at samfunnet og økonomien må byggja på reell berekraft som tek utspring i naturressursane og naturens evne til å halde oppe menneskjeleg aktivitet over tid. Og alt startar med maten vi et.

Matproduksjonen må være berekraftig. Det løyser vi best ved å dyrke mat etter økologiske prinsipp. Det gjer også den beste kvaliteten og smaken på maten. Maten vi et er elles ofte full av plantevernmedel og andre giftsstoffer, og kunstgjødsel tømmer lagra av fosfor som vi kan råke tom for i vår levetid. Difor vil vi fjerne merverdiavgiften på økologiske varer, og sette som mål at offentlege matinnkjøp skal innehalda 50% økologiske varer innen 2017. Økologisk produksjon betyr også strengare krav til dyrevelferd. Det er ein sentral sak for MDG. Vi har ikkje rett til å påføre dyr unødig liding for å dekke behov som ofte er meir innbilte enn reelle. Miljøpartiet Dei Grøne meiner vi som forbrukarar må betale meir for maten for å sikre ein berekraftig produksjon som tek dyrevelferd på alvor. Men staten skal og bidra med styrka overføringer til dei bøndene som driv berekraftig og som steller godt med dyra. I område som er utsatt for rovdyr, ynskjer MDG å bruke store penger på å sikra sameksistens mellom rovdyr og beitedyr. Rovdyrgjerde i utmark og gjeting er tiltak vi ynskjer å satse på. Det vil og auke sysselsettinga i landbruket.

For Miljøpartiet Dei Grøne er matvareberedskap ein viktig sak. Vi meiner dagens beredskap står til stryk, for vi er berre sikra i den grad transport av matvarer kan gå som normalt på vegene. Beredskapen er ikkje berekna på å handtere større vanskar enn langvarig streik, noko regjeringens utval for matvareberedskap sjølv seier. MDG er bekymra for livsgrunnlaget her vestpå om ufred, økonomisk krise, miljøkatastrofer eller naturkatastrofer skal råke landet. Vi overlev ikkje lenge på silogras, og kornlagra har myndighetene avvikla. Miljøpartiet Dei Grøne vil auke selvforsyningsgraden av korn, poteter, frilandsfrukt og -grønsaker, melk, kjøt og egg. Fôr, gjødsel og såfrø må med i berekningsgrunnlaget for selvforsyningsgraden. Vi vil attinnføre beredskapslagring av korn for minst eitt års forbruk. For å nå dei måla, må

mykje av den beste dyrkingsjorda i vår landsdel leggjast om frå grasproduksjon til korn og grønsaksdyrking. For å kompensere må melk- og kjøtprodusentane belønnast for å ta i bruk utmarka att.

Miljøpartiet Dei Grøne ynskjer å attskape ein meir naturleg knytning mellom konsument og maten han et. Vi vil fremme nye driftsformer som andelslandbruk, der kunden investerer i avlinga til bonden om våren og kan være med å hauste avlinga direkte. Det kuttar fordyrande mellomledd, og gjer bonden sikring mot dårlege avlingar. Vi har og trua på at etterspurnaden etter parsellar til eigen grønsaksdyrking vil auke om støtteordningar kjem på plass. Utleige av slike parsellar kan verte ein attraktiv attåtnæring for mange bønder, og kaste meir av seg enn dyrking av gras på same areal. Vi ynskjer å starte med dei små og gje alle skoler og barnehager tilgang på parseller til grønsaksdyrking. Men viktigst er Miljøpartiet Dei Grønes generelle politikk for jordbrukssubisidier som er langt meir offensiv enn den som Sp forfekter og vi er ikke redde for å skryte av det. Vi veit vi må snu utviklinga for jordbruket om vi skal sikre livsgrunnlaget her i landet, koste hva det koste vil. Difor vil vi ha som mål med landbruksoverføringane at eit årsverk i landbruket skal avlønnast tilsvarande ein årsløn for andre fagarbeidarar. Det handler om å sikre maten vi et, det handler om å sikre jorda mot nedbyggjing og attgroing, det handler om å skape levedyktige vilkår for vestlandsjordbruket.

For Miljøpartiet Dei Grøne er ikkje landbruket noko vi kan velje vekk. Det er den viktigste næringa vi har, og vi må vakte og styrke han mot kortsiktige interesser. Nei sel ikkje jorda, og bygg han ikkje ned. – Dei lagar ikkje meir av det.

Friske fjorder! Valgkampsaker for MDG i Sogn og Fjordane

Parti fra Sognefjorden

Friske fjorder!

Miljøpartiet Dei Grøne i Sogn og Fjordane er stolte av Noregs vakre fjord-natur, og vil vakta ho for framtida. Men det finst dei som ikkje er villige til å spele på lag med naturen, og som ynskjer å øydeleggje fjordane på ulikt vis. Følgjande saker vil være dei viktigaste for partiet i valgkampen som kjem.

Nei til gruvedrift i Engjaø-fjellet! Miljøpartiet Dei Grøne seiar nei til mineralutvinning og gruvedrift i Engjabø-fjellet i Naustdal. Føre-var-prinsippet må liggje til grunn, og prosjektet skrinleggjast. Vi kan ikkje tillate at kommersielle interesser får herse med naturen og fjorden bare dei lokkar med arbeidsplasser og inntekter i kommunekassa. Vi vil lytte til fagkompetansen som åtvarar mot konsekvensane særleg av fjorddeponiet. Vi vil halda Førde-fjorden frisk for framtida!

Ja til tette oppdrettsanlegg! Oppdrettsnæringa har fått fare fram som dei vil i våre fjordar, men forureininga på fjordbotn under anlegga vil dei ikkje snakke om. Undersøkingar har synt at kloakkslam frå mærane ikkje går inn i kretsløpet i fjorden, men legg seg i metertykke lag på havbotn. Kva dei langsiktige følgjene av denne forureininga vil vorte veit ingen, men det er grunn til uro. «Kloakk-deponia» på fjordbotn har ingen godkjend, for næringa har ikkje tala sant om disse utfordringane ved drifta. I dyrevernsperspektiv er også oppdrett problematisk, om ikkje verst i klassen. Kva for lidingar fisken vert utsett for av skadar frå mærdane og av lus kan ein vanskeleg førestelle seg.  Trugslen for vill-laksen må heller ikkje gløymast. Er vi i ferd med å utrydde dei reine vill-laks stammane som har gytt i norske elver i tusenar av år i løpet av eit par generasjonar? Første steg mot ein meir ansvarleg næring er tette anlegg, og vi vil krevje at alle oppdrettarar må lage tette system om dei skal få fornye konsesjonane sine.

Nei til ferjefri E39. Hald Sognefjorden bru-fri! Kva for stormannsgalskap står bak disse ambisjonane i eit fylke som manglar gul stripe på E39 på store deler av strekka? Er ikkje gul-stripe fylket igjennom ambisiøst nok? Miljøpartiet Dei Grøne frå Rogaland til Møre set seg imot planane om ferjefri E39. Alle vegfarande treng ei pause no og då, og fergjene vil være naudsynte og gode framkomstmedel i longe tider framover. Dei kan drivast på gass, eller på straum med batteria. Bru og tunellprosjekta som ein ser føre seg vil leggje slag på enorme kapitalressursar, og vil binde mykje av den offentlege Vestlandsøkonomien. Vi ser mykje anna gode tiltak å bruke pengar på, også for å betre kommunikasjonen. Med dei klimaendringane forskarane ser føre seg, kjem vi til å få bruk for store kapitalressursar til klimatilpassingstiltak her i fylket. Rassikring, flaumsikring og forsterket infrastruktur kjem til å være naudsynte investeringar i åra som kjem, og vil kome meir til nytte ein gigantomane bruprosjekt. Tor Øyvind Westbye 1. kandidat til stortinget for Miljøpartiet Dei Grøne i Sogn og Fjordane.

Bystyret i Førde må se helhetlig på tilgjengeligheten på alkohol.

I Førde har kommunestyret med hårfin margin vedtatt at det skal bli mulig å selge øl i vanlige butikker. Dermed ser det ut som om Førdes tradisjon med ølmonopol går mot slutten. Hvorfor kommer dette vedtaket nå etter årevis med flertall for ølpol? Mange har pekt på en forskningsrapport som ble foretatt i kommuner med ølpol, som viste at den totale mengden alkohol solgt i kommunene ikke gikk ned med innføring av ølmonopol, men ble kompensert med økt salg av varer fra vinmonopolet. Denne forskningen har forkjemperne for øl i butikk brukt for alt den er verdt, og vant nå en midlertidig seier i bystyret.

Men all forskning må tolkes og forstås i sammenheng med annen forskning. Vi vet at det i all hovedsak er to mekanismer som påvirker konsumet av alkohol. Det er pris og tilgjengelighet. Så når det totale alkoholsalget ikke går ned som en følge av innføringen av ølmonopol, betyr ikke det at tiltaket ikke virker, det betyr bare at tilgangen til varer på vinmonopolet er så god at det klarer å ta unna for reduksjonen i ølsalget. Politikerne i Førde har ikke fulgt med i timen her. I stedet for å se helhetlig på tilgjengeligheten på alkohol i kommunen, velger de å fjerne de virkemidlene for å begrense forbruk som finnes fordi de tror det ikke virker.

Miljøpartiet De Grønne er ikke prinsipielt motstandere av ølsalg i butikk. Men det er frustrerende å se at politiske vedtak blir gjort på bakgrunn av falske premisser. Selv er har jeg nylig flyttet til byen, og savner ikke ølsalg i butikk. Alkoholfritt Munkholm Münchener er en hit, og Hansa lettøl er jeg også glad i. Planlegger man en fest er det ikke verre å gå på ølpolet enn på vinmonopolet. Ølpol er standard ordning i Sverige og på Island som det har blitt vist til. Kan hende de er flinkere til å se helhetlig på forskningen omkring rusproblematikk enn oss?

Nei til dispensasjon for sjødeponi i Førdefjorden!

Nærings- handelsdepartementet har gitt sin tilråding til miljøverndepartementet om å gi dispensasjon til Nordic Mining som ønsker å dumpe gruveavfall i Førdefjorden. Miljøpartiet De Grønne har på sitt landsmøte i Bergen 14.-15. april sagt klart ifra at enhver dispensasjon av forbudet mot sjødeponi må avslås. Sjødeponering fjerner livsgrunnlaget for marin flora og fauna i de aktuelle områdene, slik Havforskningsinstituttet påpeker. Det er derfor land som Australia, Canada, USA, Kina og Brasil har innført forbod mot slik dumping. Miljøpartiet De Grønne i Sogn og Fjordane vil sterkt advare mot etableringen av sjødeponi. Vi har et lovverk som forbyr denne dumpingen, det må respekteres!

Visjon: Bilfri by

Miljøpartiet De Grønne ønsker en utvikling mot flere bilfri gater i stadig større del av sentrum. For å få det til, ønsker vi å satse på enkelte veiprosjekter som vil lede trafikken ut av sentrum.

Vi i Miljøpartiet De Grønne ser at gatelivet forsvinner når bilene overtar gatene. Vi vil reversere utviklingen og begynne med å etablere flere rene gågater der det er mulig uten større omreguleringer. Strandgaten, Starvhusgaten, Vaskerelven og Solheimsgaten ved Danmarksplass er gode steder å begynne. Der finnes det omkjøringsmuligheter og byggene omkring er stort sett næringsbygg med mye handel. Kollektivtilbudet er også godt, og erfaringer fra andre byer tyder på at handelen vil øke, ikke reduseres når bilene forsvinner fra gatene. Avhengig av hvordan fremtidige veiløsninger blir, er også Øvregaten og deler av Kong Oscarsgate godt egnet som gågater. Disse ligger i det historiske sentrum og av hensyn til det lokale miljøet, bevaringen av Bryggen og i forhold til turismen er det fornuftig å stenge disse gatene for biltrafikk.

Videre ønsker vi å bygge en ny tunnel fra Bontelabo til Nygårdstangen (en variant av Skansetunnelen) for på den måten lede gjennomgangstrafikken ut av det historiske sentrum. Vi ønsker å omgjøre Bryggen og Torget om til rene gågater så fort som mulig. Igjen spiller miljøhensyn, bevaring av den historiske Bryggen og turismen inn som viktige argumenter. I tillegg ser vi hvordan gatelivet særlig på Torget (Fisketorget) lider under den store trafikken. For utelivet, torgaktiviteten og turismen ville det vært et enormt løft å få stengt av denne veien for bil og busstrafikk. Noen ønsker gjerne å legge bybanen gjennom området, men uansett ville det blitt som natt og dag i forhold til kvaliteten på nærmiljøet. Vi kunne plantet alleer og gjort det historiske sentrum grønt og skjønt. Med gjennomgangstrafikken i tunnel vil også trafikken over Strandkaien og Nøstet reduseres. Kan hende kan både Strandgaten og Strandkaien gjøres til gågater, mens trafikken forbi Jekteviken over Nøstet kan reduseres til kjøring frem og tilbake til Klostergarasjen. Videre kan det bli aktuelt å se på om hele Nordnes kan stenges for privatbiltrafikk.

På lengre sikt vil det være et prioritert mål for Miljøpartiet De Grønne å få lagt E39 uten om sentrum, gjerne i tunnel som en videreføring av Fløyfjellstunnelen mot Fjøsangerveien øst for store Lundgårdsvann. Om man kunne fått til en ringvei ved å koble denne tunnelen på en forlengelse av Sotratunnelen sørover forbi Danmarksplass vil det vært det beste. Da kunne man fjernet hele spaghettikrysset (motorveisystemet) på Nygårdstangen og fjernet stordelen av trafikken over Danmarksplass. Utbyggingsmulighetene som da åpner seg på Nygårdstangen vil ha en enorm verdi, og være med å tjene inn kostnaden for utbyggingen. Som et første steg mot mindre trafikk i Bergen sentrum langs E39, ønsker vi å forbedre veien mellom Arna og Midttun, gjerne med tunnel ved Grimesvingene. Det vil føre til at mye av tungtrafikken fra Østlandet og nordfra kan ledes utenom Åsane og sentrum.

Miljøpartiet De Grønne ønsker å skape å moderne, miljøvennlig og menneskelig Bergen sentrum. Vi ønsker å prioritere fotgjengere, sykkellister og kollektivtrafikk og legge restriksjoner på biltrafikken særlig i det historiske sentrum. Samtidig ser vi at veldig mange er avhengige av bilen, og vi tror også at bil kommer til å være blant de viktigste fremkomstmidler i lang tid fremover. Det er ikke så galt om vi får et skifte fra dagens fossile drivstoff til elektrisitet og hydrogen. Uansett vil vi ikke som SV avvise all ny veiutbygging, ettersom vi ser at vi har mange strukturelle svakheter ved dagens infrastruktur som skaper unødvendige problemer i forhold til trafikkavvikling og lokal luftforurensing. Det har blitt tatt mange svake avgjørelser i forhold til Bergens trafikksystemer over mange år, og det vil ta mange år å bøte på disse feiltakelsene. Det Bergen trenger er lokalpolitikere som har andre perspektiver enn hvordan pumpe flest biler inn mot sentrum. Vi trenger politikere med perspektiver som grønn by, folkehelse, levende gater og bærekraftig byutvikling inn i bystyret. Miljøpartiet De Grønne har disse kandidatene. Vi er et friskt pust i Bergenspolitikken, og vi unner bergenserne å puste frisk luft. Stem godt, stem grønt!

 

3 mandater til MDG i Bergen?

Er det mulighet for et lite jordskjelv i valget i Bergen? I hvert fall har vi på allmøtet i kveld bestemt oss for å sikte mot 3 mandater i bystyret. Da blir ikke de gode målingene der vi har ligget inne med 1 og 2 mandater noen sovepute. Vi kommer til å stå på til siste slutt og bare intensivere valgkampen. En stemme til Miljøpartiet De Grønne, er på ingen måte en bortkastet stemme. Målingene har vært gode, din stemme kan bidra til at vi får et ekstra mandat!

Med tre mandater i Bergen, vil vi ikke kunne bli ignorert i vår kamp for et bedre miljø, renere byluft og mer rettferdig sosialpolitikk. Vi vil kunne komme på vippen, og avgjøre hva som blir flertallet bak et evt. nytt byråd. Vi går spennende tider i møte! Ønsker du ren luft, gode sykkelveier, verdig rusomsorg, og effektiv kollektivtransport er det bare et parti for deg, og det er Miljøpartiet De Grønne. Er du i tillegg for et eget Dyrenes Hus for dyrevernsorganisasjoner og ønsker mer økologisk mat i skoler og offentlige instutisjoner har du truffet innertier. Godt valg!

Ingen snarveier i ruspolitikken.

KrFs Filip Rygg har gått høyt ut på banen og foreslått å skipe Bergens rusavhengige ut på behandlingsplasser i det ganske land, og gjerne også andre nordiske land. For dette har han høstet massiv kritikk. Det finnes nemlig ingen snarveier til å løse problemene omkring de rusavhengige i Nygårdsparken. Om byrådspartiene hadde gått grundig til verks med forebyggende tiltak med en gang de kom i posisjon, hadde vi ikke vært der vi er i dag. I stedet har de sett en annen vei, helt til problemene blir så store at de ikke lenger kan ignoreres. Slik blir det dårlig politikk av.

Miljøpartiet De Grønne har en grunnleggende annerledes holdning til problemstillingen. Vi er lei av at rusavhengige ses på først og fremst som kriminelle, og at det er politiet av de offentlige instanser som har mest med dem å gjøre. Vi ønsker at rusavhengige skal møtes som mennesker med helseproblem og sosiale utfordringer. Årsakssammenhengene er komplekse, og det finnes ingen enkle løsninger eller snarveier.

Samtidig ser vi at de narkomane også er ansvarlige for sine liv og handlinger. Derfor ønsker vi at salg av narkotika til mindreårige og forsøk på aktiv rekruttering utenfor miljøet må slåes hardt ned på. De mindreårige krever en spesiell innsats og vi ønsker at barnevernet kommer sterkere på banen. Vi vil gi midler til et prosjekt der barnevernet blir en del av et kommunalt team som etablerer permanent tilstedeværelse i parken. Dette blir i form av et oppsøkende lav-terskel helsetilbud. Her ser vi for oss en buss som er bygget om til å kunne fungere som en base for utdeling av rene sprøyter og sårbehandling, samt at det ytes førstehjelp ved overdoser. Barnevernets oppgave blir å ta kontakt med mindreårige som oppsøker miljøet og i samråd med politiet ha hjemmel til å hente dem inn, kjøre dem hjem eller på annen måte ta seg av dem. Dette nærværet, sammen med holdningsarbeid, vil kunne legge en demper for rekrutteringen og salget til mindreårige.

Klarer vi å redusere rekrutteringen til miljøet, har vi vunnet det første slaget. På den måten vil miljøet gradvis bli mindre. For å hjelpe de som allerede er i miljøet, ønsker Miljøpartiet De Grønne å bygge ut nye behandlingsplasser lokalt i Bergen og ikke minst styrke ettervernet. Vi vil også styrke innsatsen når det gjelder legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Et komplekst problem krever mange forskjellige tiltak, og det finnes ingen snarveier til god ruspolitikk. Å tro at alle brukerne i Nygårdsparken kan trylles vekk, er i beste fall naivt.